Heisann.

Kult. Jeg er en ekte blogger. På liksom.

 

Unnskyld for at jeg ikke har blogga i det hele tatt, men det går i ett her borte. Har helt ?rlig ikke kjeda meg en eneste gang. 

Siden sist har jeg bytta familie. Den "nye" familien min er helt fantastisk. Den består av mor Dee, far Pete, søster Lauren på 13, og Meghan og Mel på 17 og bror Justin på 19 og Josh pa 19(bor ikke hjemme.) +Jen som er i 20-åra som er gift og heller ikke bor hjemme. Moren til Mel, Josh og Jen og faren til Meghan og Lauren døde da de var små. Justin er Josh's venn, som har bodd her i noen år, pga at familien hans ikke er veldig bra. Så det er mye som skjer, men ingen små unger eller folk som lager styr, så det passer fint for meg. Jeg har eget rom, hvis noen lurte. Også har vi sånn 6 katter og 2 hunder.. 

 

 



Alyssa og jeg har samme bag og mobil, så vi måtte vi ta bilde, da vel.

 

Volleyballsesongen var ferdig for lenge siden, og nå spiller jeg basketball. Basketball er veldig morsomt, faktisk. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er popul?rt i Norge.. Det er på en måte likt håndball, men egentlig ikke. Du kan ta et skritt, og du kan holde ballen veldig lenge. Det var uvant i starten, men nå går det veldig bra. Jeg har faktisk v?rt i avisa et par ganger, og det er jo litt morsomt. Laget er nesten det samme som volleyball, men noen få til. Treninger er hver dag utenom lørdag, og søndager er valgfri, så du trenger ikke komme, men jeg og vennene mine drar hver gang. Jeg er også i Quiz Bowl, som er, ja, spørsmåls ting.. Sånn som du ser i filmer, som nerder er med i. Jeg og alle vennene mine er med i det, så vi gjør det kult. Snart begynner softball og fotball, og det tror jeg kommer til å bli interessant. 

 

 

 

 




Meg og Alyssa


Vennene mine er fortsatt fantastiske. Alle spiller basketball, så vi ser hverandre hver dag. I helgene gjør vi morsomme ting.. hmm.. vi har det alltid morsomt sammen. Uansett hva vi gjør har vi det supert. Vi drar på basketballkamper, bowling, kino, shopping, og ellers drar vi til noen med mange folk og har det morro, spiller spill, boblebad, just dance, ja, you name it. Og vi spiser mye. Etter hver bortekamp i basketball drar vi på Mc Donalds eller Burger King... ja.. Noenganger er det opp til 4 ganger i uka.... Du trenger ikke engang spør om jeg kommer til å se ut som en hval når jeg kommer hjem.    Mine beste venner er Alyssa og Meghan. Alyssa er en skrue som er like rar som meg, om ikke rarere, så da kan du bare tenke deg hvordan vi er sammen. Det føles som om vi har kjent hverandre hele livet.  Meghan er vertssøstra mi, og en av mine beste venner. Vi er på en måte ganske forskjellige, men vi matcher veldig bra. Vi har det alltid morsomt, og hun er virkelig som en søster for meg. Jeg klarer ikke engang å tenke på at jeg faktisk skal dra fra mine beste venner om 4 måneder uten å få en klump i halsen. Det er helt uvirkelig. Meghan og Alyssa er forresten bestevenner og.

 

 

Meghan, Alyssa og Meg

 




Alyssa, Meg og Ryan

I Spring Break, som er i slutten av mars, skal jeg, Meghan og Dee til Florida. Vi skal ta fly ned, og våre der i en uke. Vi skal bo på Daytona Beach hos Dee sin venninne. Det kommer til å bli syyyykt bra, for å si det mildt. 

Skolen er ganske enkel, og jeg har A i alle fag, untatt U.S. History, som jeg har A- i... Rett etter jul hadde vi eksamen i alle fag, som inneholdt alt vi hadde gjort hele semesteret. I engelsk klassen min hadde jeg og en annen jente den høyeste prosenten, faktisk. 

 

 



 Meg, Meghan og Michael på firhjulingen vår.

 

 

Men nå maser Alyssa på at jeg skal legge fra meg dataen. Sove er for tapere. Neida. Jeg vil også sove. God natt.

Hvis det er noe dere lurer på, så kan dere kommentere her, eller sende meg en e-mail på tina_brudeseth@hotmail.com

 

Jeg kan ikke love noe daglig oppdatering fremover, men, kanskje det blir noen oppsummeringsinnlegg. Har forresten fått trådløst nett hjemme nå, derfor har jeg internett på Macen.

God Natt.. eller, god morgen Norge. klokka er jo over 8 om morgenen hos dere. Her er den over 2 om natta. ops.  

 

 




Hei!

I gaar var jeg paa min foerste amerikansk football kamp. Vi saa Scottville Spartans mor Shelby Tigers. Jeg var der sammen med volleyball-laget. Foer og etter kampen var vi hos Elena, hvor vi spiste, saa film og sov det til i dag. Digger volleyball-laget mit! Glemte selvfoelgelig aa ta med kameraet mitt paa kampen, saa har ikke tatt noen bilder.

I dag kjoepte jeg meg en ny telefon. LG noe. Den er saann med helt tastatur, ser ut som en vanlig telefon bare. Jeg liker den ikke saa godt, men det faar holde for et aar. Jeg skal ordne unlimited av alt for 50 dollar i mnd, altsaa ca 250 kr!

I morgen skal jeg vel i kirka, saa i bursdag til Lena, en tysk utvekslingsstudent fra Tyskland. Etter det skal vi paa youth group, vi skal se film tror jeg..

 

Snakkes!

(sorry for veldig kjedelige og daarlige blogginnlegg, men internetten funker ikke paa macen min + at jeg ikke kan aa skrive)




Det tar veldig lang tid aa laste opp bilder, saa jeg laster opp flere en annen gang. 

Internetten funket plutselig ikke paa macen min, saa jeg er naa paa en veldig treig data. + at internetten er sykt treig.



 

Hei!

 

Naa har jeg endelig kjoept meg macbook pro, og det foeles godt.

 

 

 

La oss starte fra begynnelsen.

 

Paa sondag landet jeg paa flyplassen i Manistee. Paa flyplassen var det fine sofaer og en peis. Forresten saa er innenriksflyene i USA er virkelig skumle. Det hoertes og foeltes som om vi skulle styrte hele tiden, og flyene var saa smaa, ca like stor som en buss innvendig. Ja. Paa flyplassen sto vertsmor Elaine aa ventet paa meg. Hun sa at jeg ikke var vanskelig aa finne, siden jeg var den eneste blonde tenaaringen. Vi var ca 15 stk paa flyet. Foersteinnstykket mitt av henne var at hun var morsom og lett aa snakke med. Etter en ca 30 minutters kjoeretur var vi fremme ved huset i Custer. Der blir jeg moett av maange folk. I starten var det litt akward stemning, men det gikk seg til. Jamie,16, viste meg rundt i huset. Han er veldig morsom. Han er en bamse.

Samme dag dro vi til gymsalenpaa skolen og spilte volleyball og basketball. Jeg, Austin,16, Will,16, Christian,13 og Jessica,16.

 

Mandag dro vi til stranda, hvor vi gikk paa en saann steinvei til et fyrtaarn. Det var veeldig mye vind, saa det var ingen paa stranda. Vi dro nesten med en gang, pga at vinden var saa kald. Deretter dro vi paa Walmart, som er en STOR butikk som har alt! Der kjoepte jeg skolesaker, shampoo, osv. Ting man trenger.

 

 

Tirsdag var foerste dag paa skolen. Jeg hang med Jessica, vertssoestra mi, for det meste. Det foeltes veldig rart aa komme paa en helt ny skole, med helt nye folk. Og GUD saa mange rare folk det er her. De bruker bla. klaer som jeg ville brukt paa barneskolen, det er sykt mange tjukke folk, men det som er, er at de bryr seg ikke. Det burde andre laere av dem.

Samme dag dro jeg ogsaa paa volleyballtrening. Jeg foelte meg veldig som en nybegynner, noe jeg faktisk er, og det var rart. Men, laget tok meg godt imot, og jeg foeler meg allerede som en del av laget. Laget er veldig bra, de spiller virkelig ordentlig volleyball! Fredagen spilte vi kamp i Pentwater, som er ca 40 minutt med bil hjemmefra. Jeg spilte ca 15 minutt, som faktisk er bra, siden jeg ikke forventet aa spille i det heletatt. Jeg gjorde det bra, til aa ikke ha spilt saa mye foer. Jeg lagde 3 poeng tor jeg. Laget er veldig opphengt i norsk, de vil at jeg skal si alt paa norsk. "what is that in Norway???" Naar vi skal toeye maa jeg telle paa norsk, og de gjentar. "aatta" og "trae" litt morsomt. Jeg proever aa laere meg rotasjonen deres og spillet, men det kommer til aa ta litt tid. Men det kommer. Trenern er ogsaa veldig kul!!

 

 

Fagene  jeg har er sloeyd, senior engelsk, vektloefting, kjemi, algebra 2, U.S historie og Academic Center, som er en time hvor man gjoer lekser. AC er veldig greit, for da faar vi gjort det meste av leksene paa skolen saa vi slipper aa ta med de STORE boekene hjem. Boekene er paa over 1000 sider. De to siste loensjene har jeg sittet med Amber som gaar i kjemiklassen min. Hun ble foedt paa akkurat samme dag som meg, det er litt sykt. Vi har trening hver dag, om det ikke er cross country meeting, som mange paa volleyballlaget ogsaa gaar paa.

 

Tirsdag har vi volleyballkamp igjen, men det er hjemme. Vi pynter oss paa skolen hver gang vi har volleyballkamp den samme dagen.

Paa loerdag har vi turnering en plass nesten 2 timer unna. Dagen foer skal vi ha team sleepover, gleder meg til det!

 

Hver soendag skal vi dra i kirka 10.30 og paa youth group paa kvelden. Det er veldig rart og kjedelig.. Foelte jeg var i en begravelse eller noe.

 

 

Noen lurer vel paa hvilken mat jeg spiser. Til frokost spiser jeg cinnamon and raisin bagel med whipped philadelfia cream cheese, frokostblanding eller toast/sandwich. Noen ganger klarer jeg ikke aa velge, fordi alt er saa godt, saa jeg spiser alt. Til middag spiser vi vanlige ting som spaghetti, taco, kylling, pasta osv! Jeg har kun spist en burger, og det var paa youth group med kirka. Den var ekkel. Og nei, jeg har ikke spist paa MC Donalds eller noe. Kun Pizza Hut en gang. Jeg faar gratis lunsj paa skolen, der er det alt fra pasta til burger, kyllingburger, nuggets osv. Det er godt.

 

 

Kommer ikke paa saa mye mer naa, men hvis noen lurer paa noe er det bare aa kommentere!!

 

 

-Love, your American friend.




Jeg har ikke saa mye tilgang til internett naa, men i morgen skal jeg mest sannsynlig kjope mac og mobilt bredbaand! Snakkes:)))




Nå er klokken 21.34, og jeg skal legge meg på hotellet. Flyet mitt går i 11 tida i morgen, amerikansk tid! Så etter to fly  på 40 min hver, står vertsmor  å venter på meg på flyplassen i Mainstee. GLEDER MEG!!!!

Dagen i dag har vært slitsom, med 2.5 timers flytur til London og 8,5 til Chicago. +forsinkelser.

Skriver fra pcn til Lisa, som jeg deler rom med, så det blir et kjedelig innlegg uten bilder.

Snakkes en gang!

-Tina




Hei!
Siden jeg skal kjøpe meg Mac i USA, sitter jeg nå i Oslo uten PC. Vertsmor sa vi kunne bestille en på Internett eller at hun kunne kjøpe med seg en 2 timer unna, der hun studerer. Håper at det ikke tar så lang tid før jeg får kjøpt en. Nå blogger jeg altså fra min iPhone!

Jeg hadde forresten 27 kg i kofferten min til Oslo.. hehe. Heldigvis har jeg god plass i håndbagasjen, så jeg kan flytte noe tungt over dit. Tror de er mye strengere i USA ogsånn.

Nå skal jeg se på TV. hade

-Tina




I dag er dagen. 

Om noen timer drar jeg på flyplassen i Molde for å si farvel til alt det trygge, og starte mitt liv i Michigan. 

Jeg er litt usikker på hvordan flyruten min er, siden jeg ikke er veldig flink til å lese flyplasskoder (hvem kan vel det..), men jeg har funnet ut noe. I dag, kl 14.20 letter flyet fra Molde lufthavn Årø. Deretter skal jeg sitte på et hotell ved Gardermoen frem til jeg skal møte opp på Gardermoen kl 05.55. Kan noen vær så snill å fortelle meg hva f^en jeg skal gjør på i 12 timer på et hotell alene, uten PC? Ja. Så går turen videre til London Heathrow, hvor vi møter en italiensk dame, tror jeg, som skal fly med oss til Chicago, og hjelpe oss igjennom tollen og sånt.  I Chicago tror jeg vi skal overnatte på et hotell ved flyplassen(ja, takk Gud for at jeg kan si vi. Det er altså en gruppeavgang) Dagen etter vet jeg egentlig ikke hva som skjer, for det står to forskjellige koder av noe slag. Det eneste jeg vet er at jeg til slutt ender opp på flyplassen i Mainstee , sammen med Tuuli fra Finland (Gud vet hvilket kjønn denne personen har). Det var det altså vertsmor Elaine som fortalte meg. Fra flyplassen til huset mitt er det 4,8 norske mil.

 

Jeg har snakket litt med Vertsmor Elaine og vertssøster Jessica. Jessica er 16 år (1995) og er den eneste jenta som bor hjemme nå, så hun sa at hun ser fram til å få en søster. Hun sa også at hun gledet seg til å lage mange gode minner og bli bedre kjent med meg. Hvor søt er ikke hun da! En venn av vertssbror Darren, som går på college(1993) har til og med lagt meg til som venn og sagt at han gleder seg til å møte meg. Jeg blir helt overveldet av hvor hyggelige og koslige de er. Gleder meg VELDIG til å møte alle!

Selvfølgelig kommer jeg til å savne vennene mine og familien min her hjemme enormt. Men, altså, jeg skal bare være borte i 10 mnd. Det er ikke grunn til å tro at det e verdens undergang, slik som mange får det til å virke. Jeg har valgt dette selv.

Vi snakkes!

 

-Tina









Nå på lørdag, den 3. september, drar jeg til Michigan. I en liten by som heter Custer. STS ringte da vi satt å spiste. Det første hun sa var at de desverre ikke hadde funnet noe i de tre statene jeg hadde søkt på. Men, det er faktisk det siste jeg bryr meg om. 

Familien min består av 12 barn og en alenemor. Besteforeldrene bor over gata. 8 adopterte og 4 biologiske, men kun 6 av dem bor fortsatt hjemme. tre gutter på 16 og en på 13 + ei jente på 16! I tillegg til en hund, en katt og en ØGLE. Gleder meg til å møte øgla. Huset skal visst være stort, sa hun fra STS.

Skolen jeg skal gå på heter Mason County Eastern. De tilbyr mange sporter. Blant annet basketball, volleyball, softball og soccer. Skolestart er 6. september, og den slutter 8.juni, så det blir et ganske kort skoleår! Det er rundt 300 elever på skolen, så det er en forholdsvis liten skole...

Siden flyet fra Gardermoen går kl 7.55, må jeg dra på fra Molde på fredag. Flyet fra molde går 14.20.

Gleder meg veldig!!

 




Maskotten på skolen er visst denne fuglen, hehe.




Dagens (ukas) outfit. Very nice indeed




 



















...venter du ikke forgjeves. 

Det ordtaket er det som holde meg igang om dagene. 

Alle her i Molde startetpå skolen for i underkant av 2 uker siden. Jeg er så misunnelig, jeg vil også på skolen. Tok meg selv i å lese Aschehougs Verdenshistorie her om dagen. Ja, så mye savner jeg faktsik skole og lekser. Jeg vet jeg kommer til å bli skolelei etter hvert, men nå tar det livet av meg at jeg ikke er på skolen. Jeg vil inn i faste rutiner. Jeg vil dra på skolen, gjøre lekser, og trene hver dag. Ikke ligge hjemme å se på 90210 og spise godteri. Det var godt i slutten av ferien, men nå begynner det å gå ut på dato.

I forrige uke ringte jeg STS for å høre om hva som skjer om jeg ikke blir plassert, om jeg fikk tilbake alle pengene og diverse(mamma bedde meg gjøre det). De svarte med at alle blir plassert uansett, og jeg har ikke tellinga på hvir mange ganger jeg sa "UANSETT?????" i den samtalen. Det jeg ikke skjønner er hvordan de kan love bort plasser, uten at de vet de har familier klare, men, de får det jo til på et eller annet vis, tydelig vis. Denne samtalen beroliget meg mange hakk. Jeg hadde sett for meg en sen ankomst til klassen min på Molde vgs, med hauevis av arbeid og akward stemning i hodet mitt. Men det er altså klart, jeg SKAL til USA.... snart.

 





Bilde fra Kreta juni11. Jeg trente to dager, og jeg var der en uke. Flink syns jeg.




I dag fikk jeg visumpapirene, så nå er det bare å begynne å fylle ut de 6543323456 arkene. Mange sier spørsmålene er rare og vanskelige, men det føles i allefall mye nærmere USA-året nå. GLEDE!



















Her en dag kjøpte jeg ny koffert, den er perfekt. Fra Samsonite. 

 




Bjørn Sele er den mannen du ikke ønsker noe vondt. Han har et godt hjerte, i den forstand at han tenker på alle andre før seg selv, han er også den viseste personen jeg kjenner. Selve hjertet, på venstre side, har ikke hatt en problemfri fortid. I 2007 fikk han et hjerteinfarkt. Bjørn kjørte selv til sykehuset, etter et par dager med ubehag. Han beskrev det som at en stor elefant sto å trampet på brystet hans. Senere den dagen lå han i et helikopter på vei til St. Olav i Trondheim. Der fikk han lokalbedøvelse i arma, og han sa han fikk en stake opp igjennom blodåra, som løste opp det som stoppet blodet fra å strømme til hjertet. På denne tiden gikk jeg i 8. klasse på Bekkevoll Ungsomsskole, med Bjørn som kontaktlærer. Det var i starten, så vi hadde ikke rukket å bli kjent med han enda.

 





I slutten av 10. klasse dro vi på klassetur til Hoemsbu. Bjørn hadde sagt at det var det eneste stedet han ville dra på klassetur. Han sa det var så fint der, og det hadde han helt rett i. Vi badet i det kalde vannet og fiska i elva, og vi lå å solte oss. Bjørn fortalte historier om alt og ingenting, som han alltid gjorde. Han vet alt. Det er virkelig sant. Du kunne spør han om hva som helst, og det var ikke ofte han ikke hadde et godt svar. Han var den mannen du kunne snakke med om alt. Det var ikke bare skolen vi snakket om, vi snakket om alt mellom himmel og jord. Om Bjørn spurte deg om noe, og du svarte at du "tror det," fikk du i svar at det er i RLE man tror. 

 


Nydelige Hoemsbu.


 

Bjørn sa at han ikke ville være kontaktlærer mer, han mente det var så mye styr. Han ville bare lære bort matematikk. Vi ble den siste klassen hans. 

I starten av mai hørte jeg at det sto to ambulanser nært huset til Bjørn. Jeg håpte det var noen andre, men fikk dagen etter vite at det var han. Først tenkte jeg at det ikke var noe ille. Han kom jo tilbake forrige gang. Bjørn er sterk, så det klarer han, tenkte jeg. Denne gangen hadde han fått hjertestans. Det var verre. Han hadde praktisk talt vært død i 10 minutter, før sønnen fant han i hjemmet hans. En uke gikk, og du ble ikke bedre. Du trengte hjelp til å puste, senere fikk du lungebetennelse. Det så ikke bra ut. Noen sa han ikke kom til å komme tilbake til jobb. Jeg ble knust. Å være lærer var livet til Bjørn. Han brydde seg om elevene sine, og mange fikk han et godt forhold til. Blant annet jeg, som møtte han praktisk talt hver dag i tre år. 

 


Bjørn kjøpte "I love New York"-t-skjorte til meg og noen i klassen etter han var i New York i 2010


 Bjørn skulle være matematikklæreren min når jeg kom hjem fra USA, ettersom jeg kanskje må ta det som privatist. 

I dag tenkte jeg at jeg skulle kjøpe blomster til han, og skrive et brev han kunne lese da han våknet. Jeg ville skrive at jeg var glad i han. Og at jeg var glad for at han alltid mente jeg kunne bedre. At han måtte være sterk, som han alltid var. Dette rakk jeg ikke. Etter jeg hadde vært på jobb, sjekket jeg mobilen min. 5 meldinger og 3 ubesvarte anrop. Ei venninne ringte før jeg fikk sjekket. Hun gikk i klassen min på ungdomsskolen. Hun sa hun måtte fortelle meg noe. Hun var trist, og sa at det var Bjørn. Jeg skjønte det. Han var borte. Jeg brast ut i gråt, og måtte vente noen minutter før jeg gikk ut. Mamma kjørte meg hjem med en gang. Jeg la meg i senga mi å tenkte. Jeg prøvde å ikke tenke på han, men det var umulig. Jeg går ikke et minutt uten å tenke på Bjørn nå. 

Dette er en dag jeg helst ville vært foruten. Jeg har aldri mistet en person som er nær meg, og jeg kunne aldri forestille meg hvordan det var. Det er faktisk helt jævlig. Unnskyld språkbruket, men et annet ord er ikke sterkt nok til det jeg føler akkurat nå. Ingen kan egentlig beskrive denne følelsen, men det ordet kom nærmest. Følelsen av tomhet, ensomhet og urettferdighet. Urettferdighet var Bjørn opptatt av. Da Åsmund, en lærer på Bekkevoll, gikk bort i april mente Bjørn det var han selv som skulle dødd denne gangen. Åsmund ble bare 41 år. Verden er urettferdig. Bjørn hadde så mye mer å gi, selv etter 65 år. 

 

Regn matematikk som om du skulle dø i morgen, sa en gang en vis mann. 

 

 

Mannen i mitt liv er borte. Jeg kan ikke tro det. Det kommer ikke til å gå opp for meg på en stund. Jeg får ikke se smilet ditt mer. Det mest smittende smilet du finner. Et smil fra Bjørn kunne lyse opp en hel dag. Jeg fikk ikke engang sagt hadet. Det hadde betydd så enormt mye. 

 

Håper du har det bra, hvor enn du er. Du kommer aldri til å glemmes. Du lever i alles hjerter for alltid. 

 

 Når du ser at jeg sitter å skriver dette, holder du på å le deg ihjel. Du bare flirte da vi sa at du aldri skulle dø. "Hoho! I morra e der i som stupe! HÅH! Rett ned i kateteret! Sjå for dokker det!" Jeg kan forsatt høre det. Jeg har sett deg gråte en gang. Det var min siste dag på ungdomsskolen. 

 

Høyt elsket, dypt savnet. Hvil i fred, kjære. 

 




Det er så mye skolearbeid for tiden at jeg tror jeg får anfall. Det er endelig helig, og her sitter jeg å gjør lekser og leser til prøver og fremføringer. Begge deler har jeg tidligt på mandag. Det skulle ikke vært lov. Det verste er at det er på'n igjen på onsdag. Fremføring og prøve da også. Som i overskriften, må jeg si at dette er LIVET. Livet er så flott akkurat nå. 

Motivasjon:

- Jeg har bursdag og blir 17 år om 11 dager. Selveste 17. mai

- Etter den 27. mai har jeg ingen prøver

-  Kun 30 skoledager igjen til sommerferie

- Jeg kommer mest sannsynlig ikke opp i eksamen. (dette er da bare motivasjon hvis det går rett vei)

- JEG SKAL TIL USA. - få vertsfamilie, avreisedato, nytt bosted, og ja, alt som hører med

 

Nå skal jeg lese om kloning og Darwin. Snakkes.


Her roper jeg noe kult. Tror jeg sa noe som: FUCK NATURFAG. Eller: Hei hei. 

 

Nå spurte de hvilken kategori på blogg.no dette innlegget skulle være i. Holdt på å sette det i fritid. Men hei, jeg har ikke fritid. Den ble stående i ingen kategori. Kanskje jeg setter den i forelskelse senere. Hvem vet. Kanskje noen blir forelsket i meg. Det er i allefall jeg. Jeg er alltid så flink.


 

 




Hei!

Må bare si at jeg er klar over at designet mitt ligner på noe katten min har tatt med seg i pelsen, men, er man amatør så er man amatør. Det sier kanskje noe om meg og livet mitt; ingenting er på rett plass eller funker som det skal. 

Over til USA. Nei bare glem det. Har ikke noe å komme med. Elller, har sendt inn de nødvendige vaksinasjonspapirene. Mangler bare èn Hepatitt-vaksine, men den må jeg ta i septemper, altså når jeg har kommet til USA. Ja. Mer var det ikke. Hører ikke en dritt. Leser andre blogger og misunner dem. "HAR FÅTT VERTSFAMILIE I CALIFORNIA" my ass. Dere er bare teite. Dere minsker sjansene mine. Altså, i og med at jeg søkte såppas seint som jeg gjorde, burde jeg ikke til å bli plassert før jeg drar engang. Jeg driver å klager på andre, når jeg egentlig bare har meg selv og takke(og litt pappa). Jeg suger. 

 

Har forresten begynt å twitre. Det er gøy. Begynte ca i går. #followme

 



Her ser du superfreshe og nysminkede meg + min enda freshere maltesiske leder på språkreise i Malta i sommer. Svette, hva er det?

 

 Snakkes!

 






.... om noen måneder.

 weheartit




Da var alle søknadspapirene sendt til Statene. Nå gjenstår det bare å vente. Endelig plassering i stat, by, skole og ikke minst, en vertsfamilie må velge meg. Det er litt rart å tenke på at noen skal velge meg til å bo hos dem i nesten et år, uten å ha møtt meg. Jeg har sendt over bilder, beskrivelse av meg selv, mine interresser, miljø og familie. Så nå håper jeg at noen liker meg og tar sjansen på rare meg.

Mange tanker går rundt i hodet mitt for tiden. Jeg er så spent. Hvem vil bli min "nye" familie, hvordan kommer skolen til å bli, er High School som i filmene, eller er det bare oppspinn? Jeg føler liksom at jeg har tenkt på alt, selv om jeg godt vet at jeg kommer til å bli over middels overrasket, uansett om jeg ender opp i kalde Alaska eller tropiske Florida. Håper det meste står til mine forventninger.(det gjør selvsagt ikke det, men, ingen stopper deg fra å drømme.)

Akkurat nå gleder jeg meg bare til å komme meg vekk. Er ganske lei alt. Snøen kommer alltid tilbake, og håndball begynner å gå meg på nervene. Skolen er det samme hver dag, og jeg trenger en forandring.

Jeg kommer uansett til å få hjemlengsel, og jeg kommer til å savne alt jeg har her. Men alt i alt ser jeg for meg at det blir en god opplevelse å ta med seg videre i livet. Bare jeg velger å legge vekt på det positive, kommer det faktisk til å gå bra med meg og.

Thanks for listening/reading fellas(fortsatt 0 lesere, skuffet.. neida. egentlig har jeg ikke fortalt noen om denne bloggen. Vi får se om det skjer en gang)


Lots of love, kisses, sweets and hugs from your friend Tina!




HEI

jeg skal til USA med STS skoleåret 2011/2012, og jeg må vel lage en blogg for at familie, venner og bekjente skal få med seg hva jeg gjør. Får se om jeg orker, og får tid til å oppdatere så mye, men skal prøve. Ettersom jeg ikke kommer til å få noen venner, kommer jeg til å ha all verdens tid! nædda.

Hater egentlig å skrive, men hva gjør jeg ikke for dere da venner.

Må vel snart begynne å tenke på engelsk også, good luck with that. Men se der da, allerede godt i gang.

best regards TINAAAAAAAAAA

 





Reiser til USA skoleåret 2011/2012 med STS.

Legg meg til som venn


A r k i v


Februar 2012
September 2011
August 2011
Juni 2011
Mai 2011
April 2011
Mars 2011
Februar 2011


K a t e g o r i e r


Blogg
Forberedelser
Ingenting
Oppturer
Reisen

L i n k e r


Kristin i USA, Kentucky
Marte i Chile
Sandra i USA, Nevada
Sofie i Argentina

D e s i g n



Designet er laget av Katrine.

hits